- route
- 1. noun
(a way of getting somewhere; a road: Our route took us through the mountains.) rute2. verb(to arrange a route for: Heavy traffic was routed round the outside of the town.) sende, dirigeregate--------rute--------veg--------veiIsubst. \/ruːt\/, militærvesen eller amer.: \/raʊt\/1) rute, reiserute, linje, veistrekning• the trains on route number 50 are always latetogene på linje 50 er alltid forsinket2) (overført) vei, retning3) (militærvesen) marsjrutecolumn of route (militærvesen) marsjkolonnecommercial route handelsveiindirect route eller circuitous route omveiIIsubst. \/ruːt\/, militærvesen eller amer.: \/raʊt\/1) sende (via en bestemt rute)2) dirigere• all mail was routed via New Yorkall posten ble dirigert via New York3) (EDB) rute4) (amer.) vise til rette, hjelpe til rette• the operators routed the call• most of the pupils tried to route the newcomerde fleste av elevene prøvde å vise nykomlingen til rette
English-Norwegian dictionary. 2013.